Studier av Kina har tradisjonelt gått ut på å lære å forstå landets historie, kultur og samfunn. I de siste 30-40 åra er det blitt mer presserende å forstå hvordan Kina forestår verden. Det skyldes at landet, særlig etter at det ble medlem av WTO i 2001, har rykket fram på den internasjonale arenaen på bred front.
Folkerepublikkens ideologer har beveget seg både over skruis og åpent hav fra 50-åra, da landet ”lente seg mot” Sovjetunionen og deretter støttet nasjonale frigjøringsbevegelser, til å stake ut sin egen vei i internasjonale farvann.
Siden midten av åttiåra har det sosialistiske systemet gradvis men målbevisst blitt avviklet. Landets politiske økonomi kan i dag best karakteriseres som et byråkrat-kapitalistisk system.
Samtidig har nasjonalistiske strømninger fått mer vind i seila. Inspirasjonen til det kommer fra landets egen imponerende historie i meritokratisk statlig styringskunst. I de siste åra har man også begynt å begrunne landets økende internasjonale virksomhet ut fra tilsvarende tradisjonelle forestillinger om landets plass i verden.
Det andre i en serie med tre foredrag av Artica Svalbard-bosatt Harald Bøckman.