‘Drømmen Om Kina - Fortellinger Om Vesten’ av Harald Bøckman
De første europeiske ferdene mot Arktis på slutten av 1500-tallet og ut på 1600-tallet hadde som mål å finne en nordlig – og helst kortere - sjøvei til Kina. Wilhelm Barents, med livet som innsats, kom langt nok til å kunne konstatere at det ville bli mer enn vanskelig. Henry Hudson prøvde seg i både nordøstlig og nordvestlig retning, med samme resultat. Kineserne hadde ingen tilsvarende drøm om Vesten. Det viktigste var å hevde keiserrikets makt og velde gjennom tributtforhold. Kartillustrasjonen viser det første kinesiske verdenskartet fra ca. 1400. Riktignok medførte den sagnomsuste Silkeveien utvekslinger av folk, tanker, teknologier, språk, musikk, dans, osv., men det tok mest form av selektive kulturimpulser. Dette endret seg drastisk da vestlige kolonimakter banket på Kinas dør fra 1600-tallet av, og begynte å seg til rette utover på 1800-tallet, noe som resulterte i det som i dag på kinesisk kalles ”Hundre år med skam” (1839-1949). På forunderlig vis lever likevel forestillingene om Vesten i Kina i dag som en potent blanding av frastøting og tiltrekning.
Den første i en serie på tre forelesninger holdt av Artica Svalbard-bosatt Harald Bøckman under oppholdet. For å lese mer om Bøckman besøk her.
Nominated by Norsk Pen
More Videos
In the summer of 2022 we welcomed Spanish artist Inma Herrera to the Artica residency. In this new film Herrera, a visual artist living and working in Helsinki since 2014 shares her reflections on the residency experience, her practice and the meditative process of making.
In November 2021 Artica resident Jessica MacMillan presented Time Line, a one-of-a-kind short term public project which took place for the first time in Longyearbyen.
In October 2021, Artica hosted the project: The Slow Adventure, a collaborative between artist Floortje Zonneveld and the students of the Svalbard Folkehøgskole.
For Artica Listens 2021 Ignas Krunglevičius, created HARD BODY DYSPRAXIA, a sonic installation inside a disused coal power plant in Longyearbyen, Svalbard.
In April 2021 during Maja Lunde’s residency, Artica and Longyearbyen Library hosted an in conversation with Longyearbyen based writer and journalist Line Nagell Ylvisåker.
During his residency at Artica, artist Ignas Krunglevičius gave an evening talk about his practice and influences. To read more about Krunglevičius and his work visit here.
Norges selvbilde bygger i stor grad på at myndighetene anser seg selv som en «humanitær stormakt» og fredsmegler. Dette var sentralt i markedsføringen da Norge i sommer vant konkurransen om en plass i FNs sikkerhetsråd.
What should the future of Longyearbyen and Svalbard look like? And what will it take to get there? In the final part of Artica Listens 2020, we invited people to join us for a live conversation that linked the topics of the previous three parts.
When the Covid-19 crisis hit, foreigners truly experienced that they have different social rights in Svalbard than Norwegians.
Longyearbyen is an old coal mining community. Mining is now being phased out, while tourism is promoted as a replacement for lost jobs and to maintain the island’s population.
What is the actual impact of tourism on Svalbard's nature?